Abonner viaRSS-feed

Artikler fra gamle årganger

Det er skrevet mange artikler om gamledager opp gjennom tidene. Hva er nå gamledager? For ei lita jente eller en liten gutt er gamledager da mamma og pappa var små. For oss litt eldre strekker nok «gamledager» seg noe lenger tilbake i tid. Det som er helt sikkert er, at i går allerede er historie.
Vi tenkte at denne sida skulle inneholde små historier fra nettopp gamledager. Vi har funnet fram noen artige stubber.


Langs Lågen 2011 side 76

Vinterkirke eller ovner

Det Gjaldt den kolossale Kirkes Opvarming, et i aller strengeste Forstand brændende Spørsmaal. Den nærmest liggende Udvei var jo unegtelig at faa Kakkelovne. Men her havde gamle Provsten sin store Idé, som var bleven hans Øiensten. Her førte han alle sine Tropper i Ilden. Hans Plan gik ud paa at bygge en liden «Vinterkirke» inde i den gamle store Kirke. Denne «Vinterkirke», beregnet i Høiden paa en 300-400 Tilhørere, skulde altsaa kunne opvarmes. Om Sommeren skulde den kunne aabnes, saa at der ogsaa kunde høres i Resten af den store Kirke. Ideen var ikke saa ueffen, og den var sindrig udtænkt; men beroede altsaa paa, at der ialfald om Vinteren ikke blev flere end 300-400 Tilhørere.
Det var Thornes sikre Overbevisning, at Tilhørerantallet aldrig om Vinteren og neppe heller om Sommeren vilde overstige dette Tal. Men for ogsaa at overbevise andre, specielt Autoriteterne, havde han anordnet Tælling af Tilhørerne hver Søndag. Jeg saa Tællingslisten, dens beviskraft syntes overvældende. Nyttaarsdag f. Ex., havde der været 6 Tilhørere.
Kun den, der kjender noget til officielle Forbrug af Papir og Blæk, kan forstille sig den Haug af Dokumenter, som laa i Arkivet om denne Sag, og som jeg maatte grave mig gjennem hurtigst mulig. Jeg var i mit stille Sind enig med «Ovnspartiet» og bestemt paa snarest mulig at faa tættet den store Kirke og Ovne indsat. Forresten viste det sig heldigvis ogsaa, at Tilhørernes Tal Voxte «Vinterkirken» over Hovedet. Paaskedag var det voxet til 1 000 Tilhørere. Da sa den gamle til mig med et resigneret Smil: «De har knust min idé med fakta».
Det var virkelig med Vemod jeg knuste ideen; thi jeg var kommet til at holde af ham, den gjæve Representant for den gamle Skole.»
Utdrag fra boken «Oplevet og Tænkt” av J. J. Jansen (Kristania 1911)


Langs Lågen 2007 side 44

Numedalsbanen

Dokumenterne vedrør-ende Undersøgelse af en Tertiærbane fra Kongsberg til Nore Kirke er nu oversendt den numedalske Jernbanekomite.
Banens Længde er 80,74 Km, den er beregnet at ville koste Kr. 3.826.700 (…) Linjen er stukket fra Kongsberg Jernbanstation og gaar paa Østsiden af Laagen til Rollag 57,2 Km fra Kongsberg, hvor den gaar over paa Vestsiden af Laagen ved en Bro paa 2 Spenn a 40 Meter.
Af stationer og Holdeplasser er prosjekteret: 1. Lindteigen, 2. Glea, 3. Svennesund, 4. Lampeland, 5. Vangestad, 6. Flesberg, 7. Bakkerud, 8. Helle, 9. Larsgaard, 10. Rollag, 11. Præstmoen, 12. Væglid, 13. Kjærre, 14. Skagsoset, 15. Eid samt Nore Endestation.
Laagendalpsosten 14. august 1905


Langs Lågen 1980 side 173

Skyssgutten ga alle tiders historietime

Historie kan være så mangt, tenkte vel lærer Fusche, og en aldri så liten reprimande kan også ha forskjellig siktemål. Med omtrent sådan bakgrunn er det vi tar med historia om Karl Skaar på Kongsberg. Han var født 9. januar 1884 og døde 30. november 1962. 18 år gammel begynte han egen vognmannsforretning. 17 år seinere gikk han over til den nye tids hestekrefter og kjøpte to biler.
Da han var 10 år gammel og gikk på skole for lærer Fusche skulket han tre dager etter hverandre. Han var med sin far, vognmann Johan Johansen Skaar, og skysset folk. Kanskje var situasjonen den at det var tvingende nødvendig – kanskje hadde Karl mer lyst på skysstjeneste enn skole. Men han måtte da stå til rette på skolen og forklare hvorfor han hadde vært borte. Og da var det at lærer Fusche traff en klok avgjørelse.
Ja, sa lærer Fusche, så tenker jeg vi sløyfer historia i dag og lar Karl fortelle. Og etter hva skolekamerater har fortalt la Karl ut om sine turer til Bolkesjø, Tinnoset og Tinn med slik innlevelse at alle sammen satt der med øynene på stilker og bare lyttet. For dette var jo noe helt annet og mye morsommere enn å høre om de gamle kongene i Norge. Talegaver hadde Karl, og snakke kunne han. Selv lærer Fusche ble sittende imponert av den 10 år gamle eleven. Og det ble en historietime ingen kom til å glemme.


Langs Lågen 1979 side 169

Skreppekarer fra Numedal slo ut den geografiske numedølen

Lærer Olav Myran fra Nore ble en gang i slutten av 1930-åra, da han var i Oppdalen i Lunner på Hadeland, spurt om han var numedøl. Til det hadde han som sant var, svart ja, men så viste det seg ganske snart at kona som hadde spurt, ikke hadde noe geografisk begrep om Numedal eller at numedøler var folk fra dette dalføret. Det hun mente med numedøl, var rett og slett en som gikk rundt med skreppa og solgte noe.
Historia forteller sitt om skreppekarene fra Numedal. De gjorde sin gjerning så godt, kan vi si, at de et helt nytt innhold til begrepet numedøl, og det så grundig at de samtidig slo ihjel den geografiske numedølen.
Arve Kværnum


Langs Lågen 1979 side 35

Det var stor synd å leike med sola

Je var guttonge, 6-7 år kaskje. Det var en såmmårdag, og sola skein. Og je høgsar je leikte meg med et spel. Je satt der og vrei på speilen til je fekk sola til å lyse opp innover i en mørk gang i uthuset. Men så kom bestemor og fekk sjå detta, og da vart ho sinna. Noe slikt måtte je aldri gjøra meir, for det var stor synd å leike med sola. Og ho meinte det virkelig, så je vart heilt redd og torde aldri gjøra det opp att.
Fortalt av Einar Øygarden, Svene.

Nå er Langs Lågens årbok for 2016, nummer 38, kom i handelen. Vi er allerede i gang med neste års utgivelse.
Innen boka skal sendes til trykkeriet skal vi ha fylt 192 sider med, forhåpentlig vis, godt og interessant lesestoff. Det makter vi ikke alene. Vi er helt avhengige av at dere sender inn artikler til oss. Og det gjør dere virkelig. Noe vi og våre lesere er takknemlige for.
Stoffet som blir sendt inn gjør virkelig en forskjell. Det bidrar til å fortelle lokalsamfunnets historie. Det gir oss, folkene som bor her, en identitet.
Ta kontakt om du har ei historie å dele.
Ring tlf.: 932 29 102 eller trykk på e-post nedenfor.
vsb@langs-laagen.no
Abonner viaRSS-feed
© Langs Lågen | Theme: Bloggdesigns3 av Bloggdesigns.no
Forlaget Langs Lågen, Knut Hamsunsvei 12, 3612 Kongsberg. Tlf. 32 73 29 36 - Kontakt via Epost